Bra nok?

I min hverdag som ungdomsskolelærer får jeg et ekstra innsyn i hvordan det er å vokse opp i 2012. Det føles jaggu ikke lenge siden jeg selv gikk på ungdomsskolen, men jeg ser med stor skrekk at mye har forandret seg på disse årene. Jeg tror nok at både jenter og gutter har det tøft, men jeg velger nå å fokusere på jentene. Fordi jeg er jente selv. Og fordi jeg tør å påstå at vi jenter er mer kompliserte enn guttene.

Jeg frykter at hvis vi spør dagens jenter i ungdomsskolen om de føler seg bra nok, at de er fornøyd med seg selv, så vil vi bli skremt over andelen som sier bastant nei. De er for tjukk, for tynn, har for små pupper, har stygg nese, gjør det ikke godt nok på skolen, har ikke fine nok klær, for tynt hår eller for korte øyenvipper. I følge dem selv, selvfølgelig. Alle vi voksne rundt dem ser at hver og en er unike og fantastiske. Men de ser ikke det samme i speilet.

Hvorfor er det slik? Det er nok veldig sammensatt, men jeg tror faktisk at en av grunnene faktisk er blogger. Jentene bruker masse tid framfor dataen, og da er blogger en av de tingene de bruker tid på. Hvor de som er perfekte i jentenes øyne poserer i de nyeste klærne og med det nye løshåret de fikk sponset av frisøren. Mange av jentene har også blogger selv. Her prøver de å leve opp til toppbloggerne og skriver om sitt liv. Det er bare så alt for lett for en anonym bak en annen skjerm, å skrive grusomme negative kommentarer. Jeg er sjokkert over mange av kommentarene jeg leser. Ikke misforstå meg. Som norsklærer er jeg veldig glad for at elevene blogger. Det gir skriveglede, og språket utvikler seg i positiv retning. Men alt har sine bakdeler også.

Jeg skal overhode ikke legge all skyld på bloggene. Jentene kan være forferdelig stygge mot hverandre face to face også. Ofte av misunnelse. Ord kan såre forferdelig. Og jeg vet av erfaring at ord kan brenne seg fast i hodet. Det er desverre slik at de negative ordene havner framfor de positive. Hvor ble det av "hvis du ikke kan si noe godt om andre, så la vær å si noe"? Av og til er ikke ord nødvendige for å trykke hverandre ned. Blikk sier mer enn 1000 ord. Det er engang slik at den største delen av vår kommunikasjon kommer fram gjennom kroppsspråket. Her tror jeg mange har en stor jobb å gjøre for å endre seg.

I tillegg studerer og sammenligner ungdommen seg med sine forbilder, bilder i blader,  og tv-serier. Vi som er voksne rundt dagens ungdom har en kjempestor jobb framfor oss. Hvordan kan vi få disse skjønne jentene til å se det vi ser? At de er perfekte og vakre som de er. Og en ting er sikkert. Jo mer man slår sg til ro, og føler seg komfortabel med seg selv, jo vakrere blir man.

Jeg oppfordrer deg som leser dette nå, å gå på badet og se deg i speilet. Si til deg selv at du er vakker. Du er bra nok som du er. Ja, du er faktisk perfekt. Vær fornøyd med deg selv!

En liten oppdatering ett døgn etterpå

Det skjedde en del etter forige innlegg, og jeg var derfor på tur å slette hele innlegget. Men det føltes heller ikke rett, siden alt jeg skrev om TENS fortsatt stemmer. Jeg bare overvurderte meg selv "litt".

Da jeg skrev innlegget, hadde jeg akkurat vært på tredemølla i 30 minutter, og var i lykkerus. Det var deilig å få bruke kroppen litt igjen, og jeg kjente ingen smerter...ENDA. Men de kom, det kan jeg love dere. Jo mer utpå kvelden det ble, jo større ble smertene. Og det endte jo da som det måtte ende: med en søvnløs natt og mange tårer fattigere.

Det blir nok en god stund til jeg og tredemølla ser hverandre igjen.....

TENS

Det begynner å bli en stund siden forige innlegg. Så lenge at jeg har fått spørsmål om jeg har sluttet å blogge. Men, som dere ser, er jeg her fortsatt.

Sist jeg var på sykehuset i Tromsø, ble det bestilt noe som heter TENS til meg. TENS står for transkutan elektrisk nervestimulering. Og nå regner jeg med at dere lle skjønner hva det er. ;-) Jeg tror kanskje at et bilde kan forklare bedre enn ord:

Som dere ser, er det et apparat som består av fire pads som klistres fast på ryggen. Til disse padsene kobler jeg til strøm, og så styres styrke, lengde osv med en fjernkontroll. Gjennom disse elektrodene sendes svake elektriske impulser via nervene til hjernen. Siden jeg fikk det, for to uker siden, har jeg brukt det to ganger hver dag. En gang om morgenen og en gang på ettermiddag/kveld. Og ca 30-40 minutter hver gang.

Jeg har lest at så mange som 70% av de med kronisk smerte, skal ha positiv effekt av dette. Så langt kan det se ut som at jeg er en del av disse 70%. Jeg er så glad! Livet mitt de siste 2,5 årene, har bestått av jobb, sofaen og senga. I påsken hadde vi besøk av småjentene fra Tromsø. Da gikk vi tur, akte, lagde snømann, bakte, ja kort og godt, fikk jeg smaken av å leve et "normalt" liv. Og i dag har jeg klart å gå 30 minutter på tredemølla. Og jada, jeg vet at mange av dere er SUPERFLINKE og trener som bare det. Noen av dere skal jo til og med løpe maraton til sommeren. Da er jo 30 minutter bare en liten oppvarming. Men for meg er 30 minutter på tredemølla en større prestasjon enn som så. Tidligere har det faktisk vært komplett umulig å gjøre det. Lenge før de 30 minuttene hadde gått, hadde jeg segnet om og ikke vært gangfør på lang tid.

Så, hva er det TENS gjør? Jo, den øker produksjonen av endorfiner, kroppens eget morfin. Det sies også at de elektriske impulsene blokkerer smertesignalene til hjernen. Det lindrer smerter her og nå, og kan ikke brukes som forebygging.

Jeg håper bare at jeg har like god virkning, nå når jeg skal starte på jobb etter påskeferien... Kryss gjerne fingrene for meg!