Jeg har gjort et forsøk på blogging tidligere. Jeg og min samboer bodde 1 år i Spania, og da holdt vi familie og venner oppdatert gjennom bloggen. Det er litt det jeg ønsker nå også, selv om vi for lenge siden kom tilbake til kalde Nord-Norge. Min aller mest trofaste bloggleser i Spania var min mormor, som da var 80 år. Jeg er sikker på at hun kommer til å følge meg trofast også nå, så hei til deg mormor! Og hei til alle dere andre, både kjente og ukjente! Hyggelig at akkurat du stakk innom. Gi meg gjerne en liten kommentar, slik at jeg vet at du har tatt deg tid til å titte innom min blogg.
Det jeg ikke liker i bloggverden, er at mange har en tendens til å vise for mye fra livet sitt, og åpne seg for mye opp. Jeg vet jeg får en utfordring her, men jeg tar den! Noen deler av livet mitt vil jeg nok være ganske så åpen om, mens andre deler aldri vil få plass her. Jeg setter pris på hvis dere som ser på dere selv som mine venner, gir meg et lite hint når eller hvis jeg blir for åpen.
Velkommen tilbake i bloggverdenen :-)
SvarSlettDet med åpenhet varierer fra person til person. Har prøvd å få svar på det i min blogg, men ble ikke klokere om hvor grensen går. De fleste mente at man selv setter den grensen.
Jeg leser en blogg der jeg synes bloggeren legger ut altfor mye av privatlivet og kjærlighetslivet sitt, men hun er voksen og jeg tror hun vet hva hun gjør. Jeg ville ikke gjort det under fullt navn og med bilde av meg...............