Som mange av dere vet, har jeg kanskje litt over gjennomsnittet interesse for sko. Det kommer stadig nye sko i min samling. Jeg tror nok det mest vanlige spørsmålet jeg får er "hvor mange par sko har du egentlig"? Svaret er at jeg ikke har peiling. Jeg tør i grunn ikke å telle...
Men stort sett alle skoene mine har en ting til felles. De mangler hæl. Ikke fordi jeg ikke synes hæl er fint, for det gjør jeg så absolutt. Men ryggen min nekter meg å bruke de. Det tar ikke lange tiden fra skoene er kommet på foten til ryggen sier ifra. Jeg har derfor egentlig gitt litt opp å kjøpe sko med hæl. Men nå når jeg var i Bodø på kurs, måtte jeg selvfølgelig innom min absolutte favoritt når det gjelder skobutikker(hvis vi ser bort fra nettbutikkene): Bianco. Her forelsket jeg meg totalt i to par sko. Med hæl. Jeg prøvde de, men slo de egentlig fra meg, akkurat pga hælen. Uten at jeg sa det til henne. Men så sa hun plutselig, at hun aldri brukte å gå med hæl, spesielt ikke på jobb, for hun ble så sliten i føttene. Men akkurat de skoene jeg prøvde hadde både hun og alle hennes kollegaer, og hun kjente ikke at hun hadde gått med hæl når arbeidsdagen var over. Da var jeg solgt. Hæl er jo så fint at jeg bestemte meg for at det var verdt et forsøk til, og jeg gikk ut av butikken med to par nye sko.
Jeg har nå testet ut skoene. En hel dag, fra morgen til kveld, med hver av skoene. Med relativt mye gåing og ståing. Resultatet ble overraskende, men positivt. Når dagen var over hadde jeg veldig vondt i ryggen, men overhode ikke mer enn jeg har etter en dag med joggesko. Hurra!!!
Det ble litt dårlige bilder, fant ikke minnekortet i farta, så måtte bare bruke macen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar