Nå nærmer det seg ny Tromsø-tur med stormskritt. Har jo endelig fått innkallingen til sykehuset. Avtalen var at jeg skulle ha time der i uke 3, men de har tydeligvis litt annen tidsregning i nordens Paris...
Som overskriften sier, er jeg veldig spent på denne timen. Jeg har siden i fjor sommer fått tre injeksjoner i ryggen med kortison(med en svæææær sprøyte, så svær at jeg ikke har turt å se på den. MEN jeg har kjent den, og den bare må være svær!!!). Den første jeg fikk ga meg kjempegod effekt, og jeg fikk noen gode uker etterpå. Men de neste to har jeg kun hatt en dårlige effekten av(en uke med ekstra vondt). Så nå tror og frykter jeg at legen sier at jeg ikke får flere...Ønsker meg så gjerne den effekten jeg hadde på første, men han sa sist gang at hvis jeg ikke fikk effekt av den, var det ikke vits med flere...
Jeg er også spent på om han kan ha kommet på noe annet lurt. Og revolusjonerende. Sjansen er nok veldig liten, men jeg er fortsatt på det stadiet hvor jeg lever i håpet, og er på søken etter å bli bedre. Et stadium de på smertekurset sa det ikke var bra å være i. Men jeg klarer ikke å slå meg til ro med å skulle ha det sånn som nå resten av livet. Ikke enda. Det er jeg alt for ung til.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar