Status

Nå begynner det å bli noen dager siden forige blogginnlegg. Mitt fokus har vært en helt annen plass enn på bloggen. For vel en uke siden, skrev jeg et innlegg om min bestemor, og at hun var kommet hjem fra sykehuset. Gleden ble kortvarig, og hun har vært veldig dårlig den siste uken. Jeg og C reiste derfor hjem i helgen, for å få være litt sammen med henne.

Jeg tror aldri man kan forberede seg på døden. Bestemor er jo over 92 år, og hun har levd et fantastisk liv. Det finnes ikke snillere menneske enn henne. Og jeg har kun gode minner fra de 28 årene jeg har fått sammen med henne. Og ihvertfall siden hun passerte 80 år, har jeg vært litt forberedt på at ting kunne snu, og at tiden vi hadde med henne måtte settes pris på. Likevel kjenner jeg at det er forferdelig tungt å måtte ta farvel med henne. Hun kommer til å etterlate seg et enormt tomrom i hjertet mitt.

Det var spesielt tøft å forlate henne i går. Hun ga tydelig uttrykk for at hun kanskje trodde det var siste gang vi møttes, selv om jeg har sagt at jeg kommer hjem igjen om to uker. Tårene hennes rant nedover kinnet. Men hun har en veldig sterk tro, og hun er overbevist om at hun kommer til himmelen. Vi var enige om at hun skulle sitte på en sky, og følge med oss derifra <3